Nye regler om reelle rettighetshavere

1. november i fjor ble det innført en ny lov for å identifisere reelle rettighetshavere. Det innebærer at alle foretak som er underlagt regelverket må dokumentere eierforholdene innad i selskapet. Hensikten er å gi allmennheten bedre informasjon om eierskap og kontroll over norske selskaper, og dermed også motvirke hvitvasking. Greit nok det.

Hva er reell rettighetshaver?

Definisjonen er egentlig ikke så komplisert. En reell rettighetshaver er en fysisk person som  kontrollerer over 25% av en virksomhet. Eller vent litt. Det kan også være en person som kan avsette minimum 50% av medlemmene i styret. Eller en som på andre måter har kontroll. Alene eller med nær familie. Noen ganger er det andre faktorer som spiller inn, og i tillegg er det flust av unntak. I tillegg er ikke definisjonen av reell rettighetshaver den samme i lov om register som i hvitvaskingsloven. Det skal ikke være lett.

Det må i alle fall rapporteres, hvis ikke kommer tvangsmulkten. Heldigvis er det en forholdsvis enkel prosess for de fleste. Det er i grunnen ikke verre enn at selskapet må melde inn hvem som faktisk er eiere. Og dette er jo noe de fleste foretak burde sitte på allerede. Nesten så enkelt at det burde være automatisert, mener kanskje noen.

Gjør det enkelt

I BizBot er vi opptatt av å gjøre ting enkelt. Det trenger ikke være komplisert å drive eget selskap. Arbeidskrevende og vanskelig – ja, men ikke komplisert. Nå som det nærmer seg fristen for aksjonærregisteroppgaven er det en glimrende mulighet til å se hvor lett det faktisk kan være. Ett klikk, så er oppgaven levert og registrert. Er det ikke sånn det burde være?